Mann med dressjakke

Fossilenes ESG-hyl

TrÞims utspill mot ESG-politikk melder seg inn i rekken av flere som ikke liker at kapitalen nÄ jobber annerledes i jakten pÄ langsiktig verdiskaping

Forandring gjÞr ofte vondt. Nye tider fÄr frem motkrefter. Derfor kommer vi til Ä hÞre flere ESG-hyl, nÄr hele bredden i bredden i bÊrekraftsarbeidet gjÞr seg gjeldende.

Kraften i ESG-arbeidet har vĂŠrt lagt pĂ„ den fĂžrste bokstaven til nĂ„, naturlig nok, med klimakrise og miljÞÞdeleggelser verden over. Kapitalen er mer kritisk til fossil energi. Det fĂ„r frem fossile motkrefter, som TrĂžim. Fremover blir det mer trykk pĂ„ S’en, sosiale forhold.

VÄrt styresett, inkludert markedsÞkonomien, er under press pÄ grunn av Þkte forskjeller og at veksten fordeles ujevnt. Pandemien har skjÞvet millioner av kvinner ut av jobblivet og alle kommer ikke tilbake.

World Economic Forum sier at det er en krise under oppseiling i arbeidsmarkedet. Flere mĂ„ inkluderes Ăžkonomisk. Det vil gi Ăžkt vekst og anstendige levekĂ„r – begge deler er nĂždvendige for folks tillit til hverandre.

Da det ble innfÞrt etiske retningslinjer for Oljefondet i 2004, skjedde det etter en lang politisk debatt, og det kom pÄ plass fordi statsministerens parti, KrF, Þnsket det sterkt. Den gangen satt jeg i politisk ledelse i Finansdepartementet, og det manglet ikke pÄ advarsler, fra Þkonomer der og i Norges Bank, og fra de stÞrre partiene. Grunnen var at det ble vurdert Ä vÊre i motstrid til lÞnnsomhet: jo mindre investeringsuniverset blir, jo mindre blir lÞnnsomheten.

Det beredet samtidig grunnen for at menneskerettigheter, korrupsjon og miljÞ ble en del av arbeidet med eierskapsutÞvelse, altsÄ Oljefondets egen oppfÞlging av selskaper som ikke var ekskludert. Det som smÄpartier og aktivister for 20 Är siden ivret for, er i dag investorenes mantra.

I forrige mÄned kom Oljefondet med nye forventninger til hvordan selskaper skal bidra til hvordan mennesker, sÄkalt humankapital, skal ivaretas i hele verdikjeden.

Enkelt sagt: har folk det bra, presterer de bedre. Ikke rakettvitenskap i 2022. Men samtidig sĂ„ ofte ignorert – det ser vi i CAREs utviklingsarbeid.

I Bangladesh stÄr kvinner i tekstilindustrien i fare for Ä bli sagt opp nÄr de blir mÞdre. BedriftsÞkonomisk burde det vÊre bedre Ä legge til rette for permisjon og barnepass heller enn Ä lÊre opp stadig nye ansatte. SamfunnsÞkonomisk er det slÞsing av ressurser og det skaper fattigdomsfeller, ogsÄ for nye generasjoner.

Rapporter som CARE har fĂ„tt utarbeidet, viser at likestilling som en del av S’en er relativt lite vektlagt i bedrifters vurdering av leverandĂžrkjeder og i fondsselskapers aktive arbeid med bĂŠrekraft.

Oljefondet selv sier at de nÄ merker Þkt interesse og vektlegging, og deres dokument om humankapital er et viktig signal om at det skjer noe. HÄpet er at gir endring, og Þkt bevissthet rundt hva som mÄ til for at nÊringslivet bidrar til sosial bÊrekraft.

For hundre Är siden mente LO og Arbeiderpartiet at gifte kvinner skulle tre ut av arbeidsmarkedet, for det var ikke jobber til alle i en Þkonomi som gikk dÄrlig.

Werna Gerhardsen sluttet Ă„ jobbe da hun giftet seg med landsfaderen. Da bilene kom, protesterte de som kjĂžrte hestedrosjer.

Det er ikke alltid fornuft og hva som er det beste for langsiktig verdiskaping, som bestemmer nÄr endringene skjer.

Om fem Är kommer en kapitalist til Ä innta podiet pÄ en nÊringslivskonferanse og raljere mot ESG-hysteriet pÄ grunn av at kapitalen har begynt Ä bry seg om likelÞnn, permisjonsrettigheter og barnepass. Den dagen kan vi tenke at endelig skjer det noe, nÄr kapitalen utlÞser fossile hyl pÄ vei inn i en ny tid.

Kilde: Kronikk DN 20.09.2022