Det må bli enklere å investere i likestilling

Vi hører om «grønne fond» og «fond uten olje», men fondsbransjen har langt igjen før bærekraftsmål nummer fem om likestilling kan krysses av på. Kapitalforvalterne må gjøre det enklere å investere i likestilling.

CARE og Finansforbundet samarbeider om mer likestilling i finans, basert på stadig mer analyse som viser at det lønner seg. Sammen med PwC har vi nå fått utarbeidet en rapport som tar for seg de største kapitalforvalterne i Norge, med 1.7 millioner kunder og 3000 milliarder kroner i investeringer. Rapporten avdekker stor variasjon i hvordan kapitalforvaltere vekter likestilling i investeringsbeslutninger, og den viser at:

• Få informerer om hvordan de måler og følger opp likestilling i porteføljeselskapene, selv om fondene kalles bærekraftige
• Noen få har integrert temaet likestilling i retningslinjer for investeringer og stemmegivning
• Forvalterne har selv begrenset med rapportering om sine ambisjoner og prestasjoner på likestilling
• Ingen av kapitalforvalterne ekskluderer selskaper på grunn av manglende likestilling

Det er overraskende, gitt at det faktisk kan være meravkastning å hente ved å investere i bedrifter som er gode på likestilling. Det viser også at alt det positive som er skjedd de siste årene med å stille krav, forventninger og mål om klima og det grønne, ennå ikke har smittet over på såkalt «sosiale temaer», som likestilling.

Mangel på ambisjoner og aktiv oppfølging

Vi har 17 bærekraftsmål vi skal nå innen 2030. De er gjensidig avhengig av hverandre. Vi utrydder ikke sult uten å stoppe klimaendringene. Vi oppnår ikke god utdanning uten velfungerende institusjoner. Og vi utrydder ikke fattigdom uten å oppnå likestilling. Denne samfunnsforståelsen ser ikke ut til å ha nådd finansbransjen i like stor grad. Det mangler en helhetlig forståelse for bærekraftig utvikling, og pengenes rolle i den.

Den økte klimabevisstheten de siste årene har for lengst nådd regnearkene i finans. Alle seriøse investorer i dag analyserer klimarisiko og har store datasett som forteller noe om hvordan sektorer og bedrifter vil utvikle seg i ulike klimascenarioer. Den økte bevisstheten i samfunnet om ulikhet – innenfor arbeidsrettigheter, utdanning eller kjønnsdiskriminering – vil gjøre seg gjeldende på samme måte. Kundene kommer til å ønske mer informasjon og høyere ambisjoner. Myndigheter, med EU i spissen, kommer til å legge listen for hva som kan kalles bærekraftig også for sosiale forhold, slik de i disse dager gjør med den grønne taksonomien.

Kapitalforvalterne kommer helt sikkert til å «manne seg opp» (flertallet er fortsatt menn). De må kreve mer og bedre informasjon om hvordan bedriftene de investerer i, jobber med likestilling. De må stille tydelige forventninger, bruke stemmeretten og se sjefene inn i øynene og spørre om de vet hvordan det står til med forholdene for de kvinnelige arbeiderne på fabrikken i India. De må tore å snakke til oss kunder om hva det gjør for likestilling, og hvordan sparepengene våre skal brukes aktivt fram mot 2030. Gjør de det, vil også avkastningen bli større, på alle måter.