Kvinner fronter klimakampen
CARE stÄr sammen med kvinner og jenter i frontlinjen for Ä bekjempe klimkrisen.
Klimaendringene er en trussel vi alle stÄr overfor, den er med pÄ Ä Þke fattigdom og gir stÞrre utfordringer for kvinner over hele verden.
I dag er mange millioner mennesker pÄ flukt pÄ grunn av disse endringene. Det anslÄs at klimaendringene vil presse ytterligere 132 millioner mennesker ut i fattigdom innen 2030. Skal vi takle den potensiale katastrofen mÄ vi prioritere kvinner og jenter. De rammes hardest.
Over hele verden er det inspirerende sterke unge kvinner som arbeider med tiltak for Ä lÞse klimakrisen og pÄvirke sine lokalsamfunn. Likevel er kvinner fortsatt marginalisert fra Ä ta beslutninger om hvordan de kan lÞse klimakrisen. CARE er med pÄ Ä lÞfte deres stemmer.
Ana Malia Falemaka, Tonga
–
Vi har skapt denne krisen, nÄ mÄ vi lÞse den
Da den tropiske syklonen «Gita» traff Tonga i 2018 ble mer enn 80.000 mennesker pÄvirket. Ana sto igjen uten et sted Ä bo og uten en skole Ä gÄ til.
- Etter syklonen forsto jeg hvor alvorlig klimakrisen er og hvor viktig det er Ä gjÞre noe for Ä redusere klimaendringene pÄ Tonga, sier miljÞaktivisten Ana.
De siste Ärene har hun opplevd hvor dramatisk klimaendringene pÄvirker lokalsamfunnet, og hvordan det pÄvirker kvinners muligheter til Ä fÞlge drÞmmene sine.
- Det er viktig at unge pÄ min alder forstÄr at klimakrisen er reell og at hver og en av oss har en rolle Ä spille for Ä bidra til Ä bygge en tryggere verden, sier Ana.
Dircia Sarmento Belo, Timor-Leste
–
Vi mÄ tro pÄ oss selv
Noen av de beste minnene til Dircia er da hun gikk til elva for Ă„ svĂžmme og fange fisk, eller gikk turer i regnskogen med sin bestemor da hun var liten.
Det kan hun ikke gjÞre lenger. I dag har elva forsvunnet og tÞrket ut. Det gÄr direkte utover avlingene til lokalsamfunn i Timor-Leste.
- NÄr jeg ser endringene i landet mitt i dag, fÞler jeg at jeg mÄ ta grep. Jeg Þnsker Ä jobbe for klimarettferdighet, sier Dircia.
Dirica mener kvinner og naturen har en sterk forbindelse.
â Som livsgivere, hengivne mĂždre og omtenksomme sĂžstre har kvinner makten til Ă„ beskytte jorden. Derfor mĂ„ vi tro pĂ„ oss selv, sier Dircia.
Juliet Garce Luwedde, Uganda
–
Ikke la noen fortelle deg at du ikke klarer det
Juliet var 14 Är da hun innsÄ at hun ville jobbe for klimarettferdighet. Hun deltok i flere programmer som tok opp klimaspÞrsmÄlet. Det var fÞrst da hun ble introdusert til konseptet matsikkerhet, at hun fant ut hvilken kamp hun ville kjempe for.
- MÄten klimaet pÄvirker matproduksjonen i Uganda er tydelig. For Ä vÊre med pÄ Ä bedre matproduksjonen og matsikkerheten her, mÄ man ta tak i klimaet, sier Juliet.
Juliet Grace er en selvoppnevnt miljÞforkjemper og naturverner, nÄ jobber hun for Ä bidra til hvordan journalister i landet skriver om klimaendringene.
- Start nÄ, la ingen fortelle deg at de ikke kan gjÞre det. Uansett hvilken kapasitet og hvilken kunnskap du har, er ditt bidrag til klimarettferdighet like viktig som alle andres, sier Juliet
Portia Aud-Mensha, Ghana
–
VÄre ledere mÄ stÞtte kvinner og jenter i klimakampen
I 2019 ble Portia med i en dokumentar om det Þkende havnivÄet i Ghana og hvordan det pÄvirker jenter og unge kvinner i samfunnet. Hun var med pÄ Ä lÊre opp lokalsamfunn hvordan de kan ta vare pÄ klimaet sitt og beskytte havet.
Portia er grunnlegger og administrerende direktÞr for «Dream Hunt Foundation», en ikke-statlig organisasjon som jobber med bÊrekraftig utvikling og alternative kilder til levebrÞd, og inkludering av ungdommer for utvikling og sosial velferd.
- Kvinner er mest rammet av klimaendringene. Vi mÄ stÄ sammen for Ä beskytte miljÞet vÄrt og vÊre stemmen som forandrer verden, sier Portia.
Shakila Islam, Bangladesh
–
Hvor er mine klimarettigheter?
Da Shakila var 11 Är ble familien rammet av syklonen «Sidr», en ekstrem naturkatastrofe som pÄvirket over 8 millioner mennesker. Senere lÊrte hun at disse naturkatastrofene Þker pÄ grunn av klimaendringer.
- Jeg bestemte meg for Ä etablere en ungdomsbevegelse «YouthNet for Climate Justice», som i dag er et av de stÞrste nettverkene som jobber med klimaforebygging og kampanjer, sier Shakila.
I nettverket deler unge mennesker ideene sine, og sammen tar de grep i klimakampen.
- Mitt rÄd til unge kvinner er Ä lÊre om vitenskap, utforske lÞsninger og lede prosessen. Selv om vi ikke hÞres, er vi ikke uten stemmer. VÄr stemme og involvering er avgjÞrende for Ä takle krisen og bygge motstandskraft, sier Shakila.
Fattige kvinner mest utsatt for klimakatastrofer
Klimakrisen Þker forskjellene mellom kjÞnnene og gjÞr det enda vanskeligere Ä oppnÄ likestilling.
Jenter og kvinner har ofte ansvar for Ä ta seg av barn, eldre og syke som igjen gjÞr det vanskeligere Ä flykte. I tillegg er kvinner pÄ flukt ekstra utsatt for kjÞnnsbasert vold, tvangsekteskap, og trafficking eller at de blir tvunget til sex for Ä skaffe mat og andre nÞdvendigheter.
Jenter og kvinner tar seg av mesteparten av selvbergingsjordbruket i fattige land og stÄr for mat, vann og brensel. Dette er ressurser som det pÄ grunn av klimaendringene ofte er knapphet pÄ.
Sosiale og kulturelle barrierer gjĂžr at kvinner blir mindre involvert i arbeidet med klimaberedskap og beslutninger om Ă„ forlate hjemmene sine eller ikke.
Fattige kvinner har 14 ganger sÄ stor sannsynlighet for Ä bli drept av klimakatastrofer som orkan, tyfon eller oversvÞmmelse, sammenlignet med menn.