PĂ„ tide Ă„ knuse mensentabuet
ï»żDet gjenstĂ„r enda mye fĂžr mensen blir et positivt ladet begrep.
GeneralsekretĂŠr i CARE, Kaj-Martin Georgsen
Instagram har sluttet Ä sensurere mensblod, nattbindet til komiker Lisa TÞnne blir stadig diskutert i en av landets stÞrste podcaster, endometriose er endelig pÄ agendaen og til og med i Libresserklamene er ikke mensblodet blÄtt lenger.
Mensen er mer synlig enn noen gang tidligere, likevel skammer over halvparten av norske kvinner seg over mensen.
FĂžler seg skitne
Mens likestillingen har gjort fremskritt og flere tabuer rundt sex har falt, har overraskende lite endret seg nÄr det kommer til jenter og kvinners jevnlige blÞdning.
Vi ser med bekymring pÄ resultatene av undersÞkelsen Norstat og Mindshare har gjennomfÞrt pÄ oppdrag fra CARE. 82 prosent i alderen 15 til 19 Är fÞler seg mer skitne nÄr de har mensen.
Noe av det mest naturlige i en jentes og kvinnes liv er preget av skam og tabu. SÄ mange som 69 prosent av norske kvinner gjemmer bind og tamponger pÄ vei til toalettet. Og nesten alle jenter i alderen 15 til 19 Är er redd for Ä blÞ igjennom eller at de lukter.
–
Noe av det mest naturlige i en jentes og kvinnes liv er preget av skam og tabu.
Kaj-Martin Georgsen
62 prosent av de spurte har fÞlt seg redusert nÄr de har hatt mensen, likevel fÞler over halvparten at de mÄ ta seg sammen nÄr de har mensen, selv om de har ubehag eller smerter. Nesten en av to spurte har fÄtt kommentarer pÄ humÞret sitt lenket til mensen.
Mer informasjon og hele undersĂžkelsen finnes her.
Ădeleggende skam
Skammen er ille i seg selv. Dessuten kommer sosiale ulemper med menstruasjonen, som en kvinne i snitt har over 450 ganger i sitt liv. BÄde det Ä skamme seg, eller Ä vÊre flau pÄvirker jenter og kvinners selvbilde og i verste fall deltagelse i samfunnet. FÞler man seg dÄrlig, eller er redd for Ä blÞ igjennom, kan det gÄ utover jenter og kvinners deltakelse pÄ viktige arenaer.
Dette kjenner vi igjen fra CAREs globale arbeid for og med kvinner i utviklingsland. I flere land er tabuer, feilinformasjon og dÄrlig tilgang til sanitÊrprodukter hindringer som gÄr utover bÄde skolegang og arbeidsliv.
I noen kontekster er mensen et tegn pÄ at man er klar for bÄde ekteskap og graviditet, selv om man fremdeles er et barn. I tillegg sliter alt for mange kvinner med ubehag og smerter som kan gjÞre fysisk arbeid uutholdelig. Men for mange er det ikke aktuelt Ä la vÊre Ä komme pÄ jobb, i frykt for Ä miste den.
Selv i Norge, med gode velferdsordninger og inkluderende arbeidsliv, er det mange kvinner som ikke tÞr Ä si at de ikke er i stand til Ä komme pÄ jobb pÄ grunn av mensen. 30 prosent av norske kvinner sier de er ukomfortable med Ä fortelle arbeidsgiver at de har plager med mensen som gjÞr at de mÄ vÊre hjemme fra jobb. 56 prosent av norske kvinner mener det er galt Ä oppgi mensen som grunn for Ä melde seg syk.
Mensen pÄ politisk dagsorden
Kvinnehistorien er full av fakta og anekdoter om mensenprodukter. Fra at norske kvinner selv produserte dem i bomull, er det i dag «big business» med betydelige reklamebudsjetter. Veien kan synes lang til jenter i Kenya som ifÞlge en reportasje i The Guardian selger sex for Ä fÄ rÄd til bind. Men selv i vestlige land, vet vi at det er jenter som ikke alltid har rÄd til Ä skaffe produktene de trenger.
–
Men selv i vestlige land, vet vi at det er jenter som ikke alltid har rÄd til Ä skaffe produktene de trenger.
Kaj-Martin Georgsen
Disse utfordringene har nÄ begynt Ä komme pÄ den politiske dagsorden: Skottland har gjort bind og tamponger gratis, Storbritannia fjernet «tampongskatten», New Zealand innfÞrer gratis bind og tamponger pÄ skolen, det norske forsvaret sikrer gratis bind og tamponger til sine soldater og Frankrike som innfÞrer gratis bind og tamponger for studenter.
For at fÊrre jenter og kvinner skal svare at de skammer seg over Ä ha mensen neste gang vi spÞr, mÄ det jobbes pÄ flere arenaer:
- Skole: undervisning om menstruasjon mÄ engasjere alle kjÞnn. Gutter trenger Ä lÊre og forstÄ. LÊrere kan fÄ hjelp med undervisningsmateriale, blant annet fra organisasjoner som Sex og Politikk.
- Arbeidsliv: Det er liten forstÄelse i arbeidslivet for plager knyttet til mensen. Arbeidsgivere mÄ bevisstgjÞres og Þke kunnskapen sin om enkle tilretteleggingstiltak.
- Utviklingspolitikk: Kvinners muligheter til Ă„ fĂ„ utdanning, bestemme over eget liv, tjene sine egne penger og fĂ„ sin stemme hĂžrt, mĂ„ prioriteres i Norges utviklingspolitikk. Ăkt stĂžtte til holdningsskapende arbeid og programmer som bygger kunnskap er en lavthengende frukt.
Det gjenstÄr enda mye fÞr mensen blir et positivt ladet begrep. Jeg trodde egentlig at det Ä bryte tabuer hÞrte fortiden til.
Jeg tok skammelig feil.
Denne kronikken ble fĂžrst publisert hos Nettavisen 31. mai 2021.