USA fĂ„r sin fĂžrste kvinnelige visepresident. Det er et gjennombrudd â pĂ„ overtid â for kvinners plass i toppen av amerikansk politikk. Dette feires nĂ„ over hele verden, med god grunn. Men ogsĂ„ i andre land, utenfor vĂ„re mediers sĂžkelys, trer kvinner inn i sentrale stillinger og andelen folkevalgte kvinner Ăžker. Det er likevel langt igjen til at kvinners stemme blir hĂžrt like mye som menns.
Niger er blant de afrikanske landene som har innfÞrt kvoter for kvinner i politikken. NÄr lokalvalget finner sted 13. desember, ligger det an til at flere kvinner velges inn. Nettverket av kvinner som springer ut fra spare- og lÄnegrupper som CARE var med Ä etablere, har vÊrt et viktig utgangspunkt for at kvinner har organisert seg politisk.
I nabolandet Mali har vi sett noe av det samme. I valget tidligere i Är, Þkte andelen kvinnelige parlamentarikere fra i underkant av 10 prosent til 28,5 prosent.
Et annet afrikansk land, Rwanda, ligger helt i topp i verden med 62 prosent kvinner i nasjonalforsamlingen. Likestilling ble en del av grunnloven etter de grusomme folkemordene og i gjenreisingen av landet.
Kvinners deltagelse i politikken betyr noe. Det er ikke bare symbolsk, men viktig for innholdet i politikken som diskuteres og utformes. Jo fĂŠrre kvinner et land har i politikken, jo mindre rettigheter og muligheter har kvinner i lovverket.
Hele 49 land mangler lover som beskytter mot vold i hjemmet. Det gÄr til og med feil vei i land nÊr oss. Polens regjering forsÞker Ä trekke landet ut av en europeisk konvensjon mot vold i hjemmet. Det skjer med en regjering bestÄende av 20 menn, og kun 1 kvinne.
Som menn, er ogsĂ„ kvinner mangfoldige, og det hjelper ikke med en enslig kvinne i styrende organer. Det mĂ„ vĂŠre et mangfold av kvinner, som kan bidra med ulike bakgrunner og synspunkter og meninger, og kan bĂ„de stĂžtte hverandre og vĂŠre uenige med hverandre. SĂ„nn sett er Kamala Harrisâ gjennombrudd til den hittil hĂžyeste stillingen noen amerikansk kvinne noen gang har innehatt viktig, men det er ikke nok. Det trengs kvinner pĂ„ alle nivĂ„er i politikken, og det mĂ„ vĂŠre et mangfold av kvinner, akkurat som det er et mangfold av menn.
I USA gÄr det oppsiktsvekkende tregt med Ä Þke kvinners deltagelse. Landet ligger bare sÄ vidt over snittet i verden for andelen kvinnelige parlamentarikere. Selv om Ärets valg i USA gir en viss Þkning, er fortsatt kun en fjerdedel av de folkevalgte pÄ hÞyere nivÄer kvinner.
Hva kan sÄ gjÞres for Ä sikre at flere kvinner blir hÞrt?
1. PÄvirke partienes nominasjonsprosesser med kvotering eller andre effektive tiltak. I Irland mister et politisk parti halvparten av statsstÞtten hvis det ikke har minst 30 prosent av hvert kjÞnn blant kandidatene. Kvotering har ogsÄ blitt brukt med gode resultater i flere andre land, herunder Mali, Niger og Rwanda. Dette er viktig, for det er med Ä lÞfte flere kvinner, og sikre at ikke bare en enslig kvinne blir sittende i styrende organer, som om hun alene kan representere det mangfoldet som finnes blant kvinner.
2. StĂžtte til nettverk mellom kvinner og minoriteter i politikken sĂžrger for at meningsfeller kan finne sammen, og stĂžtte hverandre. Mange kvinner og minoriteter som trer inn i styrende organer, opplever mye av den samme motstanden. Da kan det vĂŠre god stĂžtte i et nettverk med meningsfeller, som kan finne fram til gode lĂžsninger og dele gode strategier.
3. StÞtte til politiske aktivister og grasrotbevegelser bidrar til at endringene skjer nedenfra og er folkelig forankret. I flere land krymper nÄ rommet for sivilsamfunnet. Det startet fÞr pandemien, men covid-19 har gjort det verre. Noen maktpolitikere innfÞrer strenge restriksjoner for Ä hindre politiske motstemmer, mer enn de gjÞr for Ä hindre sykdommen. I Norge er stÞtte til sivilsamfunnet viderefÞrt pÄ omtrent samme nivÄ fra i Är til neste Är i bistandsbudsjettet, hvor det ellers kuttes. Det er en riktig prioritering.
4. Kvinner og likestilling mÄ vÊre med fra dag én i fred- og forsoningsprosesser. Norge har tatt pÄ seg en lederrolle i dette internasjonalt og har det som en prioritering nÄr plassen i SikkerhetsrÄdet inntas. Utenriksministeren har understreket at det ikke holder at kvinner fyller et visst antall seter rundt bordet, men at de mÄ vÊre reelt med og ogsÄ prege agendaen. Colombia trekkes frem som et eksempel pÄ hvor dette ble gjort. Samtalene som nÄ finner sted i Doha om Afghanistan blir viktige for Ä vise at FN-resolusjonen om kvinner, fred og sikkerhet fra Är 2000 er mer enn ord og brukes som grunnlag for Ä skape en bÊrekraftig fred.
5. Menn mÄ engasjere seg. Likestilling er for viktig til at halvparten av befolkningen skal kjempe kampen. Spesielt mannlige ledere mÄ utfordre og endre det bestÄende.
Det er viktig at vi nÄ benytter denne tiden med begeistring til ogsÄ Ä engasjere oss for Ä fÄ flere kvinner inn i politisk ledelse overalt. Investering i kvinner har veldig lett for Ä lÞnne seg.
Kronikken ble fĂžrst publisert iDagsavisen 17. november