Hvorfor skal menn engasjere seg for likestilling?

Likestilling gjør livet til menn bedre. Så hvorfor bryr menn seg mindre om likestilling enn kvinner?

Mange tenker på likestilling som kvinnekamp. At likestilling først og fremst handler om kvinner som kjemper for kvinners rettigheter.

En undersøkelse gjennomført av Norad, viser at likestilling er mindre viktig for menn enn for kvinner i Norge. Undersøkelsen peker også på at menn er mye dårligere på å vise engasjement rundt spørsmål knyttet til kvinners rettigheter.

Samtidig viser statistikk at de aller fleste menn opplever at likestillingspolitikken i Norge gjør livet deres bedre. Ifølge WHO har menn i likestilte land bedre helse, de er mindre deprimerte og sover bedre. I tillegg ser man en klar sammenheng mellom likestilling og levestandard, velferd, økonomi og utdanning.

Kort oppsummert: Tallene viser at kvinners rettigheter er bra for menn.

Så hvorfor er det slik at likestilling først og fremst er en kvinnekamp? Hvorfor bryr menn seg mindre om likestilling enn kvinner?

Grunnleggende menneskerettigheter

Det er en oppfatning kultur- og likestillingsminister Abid Raja ønsker å endre. Han er tydelig på at kvinners rettigheter også bør være viktig for menn:

– Jeg synes alle bør engasjere seg i likestillingsspørsmål, sier Raja, og legger til:

– Det handler om å sikre helt grunnleggende menneskerettigheter. Et rettferdig samfunn forutsetter faktisk at kvinner og menn, jenter og gutter, har like muligheter.

Likestilling er økonomisk lønnsomt

– Raja, stemmer det at likestilling gagner menn?

– Absolutt! Økt likestilling og like muligheter fører for eksempel til at kvinner og menn i større grad enn tidligere deler ansvar for både familiens lønnsinntekt – men også omsorg og ansvar for barn på en annen måte enn tidligere. Dagens fedre har i større grad enn før omsorg for barna sine. Som far selv vet jeg hvor verdifull denne tiden er.

Raja trekker frem at likestilling også er økonomisk lønnsomt.

– Likestilling lønner seg for både menn og kvinner. Når både kvinner og menn er i jobb, bidrar det til høy sysselsetting og høy grad av selvforsørgelse og skatteinntekter til fellesskapet. Det er bra for oss alle. I Norge for eksempel, vet vi at kvinners økende deltakelse i arbeidslivet fra 1970-tallet har hatt avgjørende betydning for Norges økonomiske vekst, sier han.

Likestilling er nøkkelen til å utrydde fattigdom

På samme måte som at likestilling har vært viktig for norsk velferd, er mangelen på likestilling i veien for velferd i andre deler av verden. I mange land mangler kvinner grunnleggende rettigheter som utdanning, jobb, helsetjenester og rett til å bestemme over egen kropp.

Derfor er systematisk arbeid for kvinners rettigheter blant de viktigste verktøyene til å utrydde fattigdom.

– Får kvinner mulighet til å jobbe, tjene egne penger og ta del i samfunnet vil det resultere i mindre sult, mindre fattigdom og mer rettferdighet.

Det sier generalsekretær i CARE, Kaj-Martin Georgsen.

CARE er en hjelpeorganisasjon som jobber for fattige kvinners rettigheter. I 13 utviklingsland jobber CARE for at kvinner skal kunne få sin stemme hørt, tjene egne penger og kunne bestemme over egen kropp.

En vesentlig del av organisasjonens arbeid er å engasjere menn i kampen for kvinners rettigheter, forteller Georgsen:

– Vi jobber med lokale organisasjoner, der menn fra lokalsamfunnet snakker om problematiske kjønnsroller og tradisjoner. Det settes opp kurs for nygifte par, og lokale rollemodeller reiser rundt for å fortelle om hvorfor likestilling i hjemmet er bra.

– Kona var redd meg

Faustin Ntiranyibagira er en av mennene CARE har jobbet med. Faustin vokste opp med en voldelig far, og en mor som ikke hadde noe hun skulle ha sagt. Da han giftet seg med Léoncie trodde han at det var slik det skulle være.

– Kona var så redd for meg. Jeg kunne se frykten i øynene hennes hver gang jeg kom hjem, forteller Faustin.

Den store vendingen kom etter at Faustin hadde vært på et CARE-møte der han ble vist to tegninger. Den ene viste en familie som levde i fattigdom.

– «Ser dere dette?», spurte CARE. «Dette skjer fordi de ikke samarbeider. Det er ikke mulig for dem å utvikle seg, når kona og mannen ikke har det bra.», forteller Faustin, som innså at han var årsaken til at familien hans ikke hadde det bra.

Med Faustin oppsto bevegelsen Abatangamuco, som består av nesten 4 500 ektepar. Alle parene har opplevd vold, og de arbeider nå for å hjelpe andre par ut av den onde sirkelen.

– Jeg kan stolt si at jeg har bidratt med å engasjere menn i kampen mot vold mot kvinner, legger han til.

Dette er et av flere eksempler på hvordan CARE jobber målrettet med menn for å skape holdningsendringer i samfunn med strenge kjønnsnormer og tradisjoner.

– Vårt mål er å oppnå likestilling og bekjempe vold. Og for å komme i mål, må menn på banen, avslutter Georgsen.