Bildene som har gjort størst inntrykk på oss i året som har gått

Lucia overlevde katastrofen i Mosambik

En uke hadde gått siden syklonen Idai hadde ødelagt landsbyen Lucia bodde i, og vannet hadde nå endelig begynt å trekke seg tilbake. Vi vadet gjennom gjørme for å snakke med henne, der hun satt og laget mat foran det som en gang hadde vært hennes hjem. Nå var det bare en hengemyr igjen.

Hun var ikke emosjonell, alt var bare harde fakta: hjemmet deres, åkrene og livet deres hadde blitt vasket vekk.

– Jeg har mistet avlingene, klærne mine og huset, jeg reddet bare barna mine, fortalte hun meg.

Det var bare én ting å gjøre, starte på nytt igjen. Etter tragedien er det eneste alternativet å fortsette å bevege seg fremover - og håpe på at ting blir bedre.

Å vokse opp som to-språklig i Cambodia

Åtte år gamle Doeun syntes intervjuspørsmålene våre var superkjedelige. Hun ville leke med vennene, ikke snakke med oss om skolen, hvor lærerne hadde fått opplæring gjennom CARE og underviste elevene i begge de lokale språkene.

Men med en gang jeg tok fram kamera var hun klar, hun poserte som en erfaren modell og holdt opp fingrene i peacetegn. En naturlig underholder. Læreren fortalte at hun hadde et talent for å få andre til å le, noe hun viste oss den dagen.

Til slutt gjorde hun et stjernehopp for kamera før hun snudde ryggen til oss og gikk, akkurat som om hun ville si «ok folkens, showet er over».

Foto og tekst: John Hewat

Utfordringene i Sudan

Det er varmt og støvete i Sudan.

Underernæring blant barn og mødrene deres er vanlig her. Da jeg besøkte et ernæringssenter støttet av CARE, var jeg så heldig å fange dette øyeblikket.

Den lille jenta og broren hennes hadde nettopp fått hjelp og hadde begynt på den lange veien hjem. Mens jeg så dem gå tenkte jeg på hvor gripende motivet viste livets utfordringer i det tørre landskapet i Sudan.

Barn som får hjelp av disse ernæringssentrene trenger ofte ikke å komme tilbake. Jeg håper dette var tilfelle for disse to.

Tekst og foto: Sabine Wilke

Ønske om å begynne på skolen igjen

Jeg hørte først om 12 år gamle Amaals historie av kollegaene mine i Aden. De fortalte meg om en ung jente som ikke hadde mulighet til å gå på skolen, men som hadde begynt å hjelpe hygieneteamet - gjennom å lære andre barn om god hygiene i nabolaget der hun bodde.

Jeg gledet meg til å møte henne, og ble ikke skuffet. Jeg ble faktisk overrasket over hvor moden og smart hun var. Hun snakket godt for seg og hun var ivrig etter å gjøre noe nyttig med tiden sin, siden skolen var fullstendig rasert etter bombingen av Hodeidah.

Hennes eneste ønske var å komme seg på skolebenken igjen, og jeg er så glad for at CARE-teamet nå har fått henne inn på en ny skole.

På veien mot likestilling i Bangladesh

Disse fem kvinnene deltok på kurset CARE holder på klesfabrikker i Bangladesh.

Kurset oppmuntrer kvinnene til å ta lederroller og lærer dem hvordan de kan ta kontroll over egne karrierer og liv.

Bildet ble tatt en glohet dag under en pause. Fjesene deres lyste, de var så glade og ivrige etter å ta et bilde sammen.

Uten noen instruksjon, la de armene rundt hverandre smilte fra øre til øre, mens jeg knipset i vei.

Etterpå så jeg dem på kurset, der alle deltok med stor entusiasme. Det var så tydelig at kurset var viktig for dem og utgjorde en stor forskjell i livene deres.

Dette er smilene som beviser det.

Foto og tekst: Jorja Currington